• 05.05.2015, 15:47

Dette er min angst


For noen dager siden la Sophie Elise ut innlegget ALT ET SMIL KAN SKJULE, og det ga meg litt inspirasjon. Det er nok mange som har det slik, eller har hatt det slik, at de smiler selv om de har det vondt, er lei seg og sure. Jeg har det slik ofte, selv om det har blitt bedre med årene. Jeg hadde det mer slik før, jeg kunne gå rundt hele dagen og smile, være snill mot andre, og prøve å passe inn. Da jeg kom hjem fra skolen var jeg alene, jeg gjorde leksene mine og satt alene på rommet resten av kvelden. Jeg hadde ingen venner, og hvis jeg hadde det så visste jeg det ikke. Jeg har aldri vært flink med venner, jeg har folk jeg kan snakke med på skolen, men jeg tar omtrent ikke kontakt utover det. Jeg synes det er skummelt, det er min angst.

Årene etter barneskolen ble verre, jeg var så usikker på meg selv at jeg aldri turte å ta kontakt med noen. Det var på ungdomsskolen det var verst, jeg skal ikke gå så mye inn i det, det kan komme senere, men jeg var så usikker. Det var vanskelig å gå på skolen hver dag, jeg gjorde alt for oppmerksomhet for at noen skulle snakke med meg. Jeg var heldig som ikke fikk så mye dritt som jeg burde, folk var flinkere til å snakke om meg på fritiden så jeg ikke visste om det. Nå vet jeg mer, jeg vet mye mer.

Etter ungdomsskolen, faktisk allerede i 10. klasse ble det bedre. Jeg sliter fortsatt med angst og humørsvingninger som noen ville kalt depresjon, men nå har jeg noen å snakke med, noen som hjelper meg i alle situasjoner. Jeg synes det er trist å vite hva folk sa om meg, og vite alle ryktene som gikk og som kanskje fortsatt går. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å se forbi det, og tenke at de som faktisk kjenner meg ikke tror på det. Jeg skulle ønske jeg var bedre til å ta kontakt nå, men på en måte føler jeg meg mer innestengt nå enn tidligere. Det er bare så deilig å vite at det ikke er så mange som kjenner hele meg. Det er kun en person som kjenner hele meg, som vet alt om meg til enhver tid, og for nå ønsker jeg at det kun er denne personen.

Lærere har en tendens til å få vite omtrent alt om elevene sine, læreren min vet mye om meg. Læreren min vet alt jeg sliter meg, og mye av det som har skjedd i livet mitt. Men i motsetninger til andre lærere har ikke min vært støttende eller noen å snakke med. Hun har kjeftet på meg utenfor skolen, faktisk på toget til Oslo for å ikke følge med på ting på skolen. Ikke sånn i timen men om andre ting som lekser, utflukter og prøver, noe jeg har 100% oversikt over. Hun har også fortalt meg at jeg er den mest negative personen hun har møtt, og at jeg finner på ting for å få oppmerksomhet. Det kan ikke være slik at noe faktisk har skjedd med meg, det må være noe jeg finner på og ljuger om for oppmerksomhet. Følelsene en slik kommentar gir deg er ikke gode, og jeg gikk rundt å tenkte over at ingen egentlig ønsket å være med meg etterpå fordi jeg er så negativ. Men jeg er ikke negativ!

Tenk positivt! Du er bedre en du selv tenker, og ikke la en teit kommentar stoppe deg uansett hvem den kommer fra!



Maren Bjørkli

Search

Bloggdesign

hits