• 26.11.2015, 14:53

"verdensproblemer"


I dag har jeg løst verdensproblemer, føles det som. Eller rettere sagt så føltes det ut som at min verden raste sammen, og at jeg måtte fikse det. Det ble masse surr og frem og tilbake, men det ordnet seg heldigvis etter hvert. Det værste er at alle som fikk høre om dette "problemet" synes jeg var teit eller lo av meg, og jeg forstår det nå som jeg tenker over det. 

Jeg hadde time i dag for å fikse vippene mine, altså ta extentions. Jeg har gledet meg i to uker til dette, helt siden jeg bestillte timen, og i dag på skolen fikk jeg melding om at flotte Ann som setter vippe extentions er syk. Verden gikk under, jeg begynte nesten å gråte. Herregud liksom! Er det mulig! Jeg føler meg så teit som synes dette var så ille, men akkurat der og da føltes det som om alt gikk under. Etter mye om og men fikk jeg nye time på mandag allerede, og da var jo egentlig problemet løst. Men likevel satt den triste følelsen igjen i meg, og jeg klaget til alle jeg møtte. Jeg er så teit.. 

Nå er i hvertfall timen fikset, og jeg håper Ann blir frisk til mandag for å fikse vippene mine! Ønsker ikke å gå igjennom dette enda en gang, fordi jeg føler meg så utrolig teit at det er ikke mulig. Har noen av dere noen gang følt det slik over det minste problemet ever? ♥ 

Dagens planer ble satt av til litt blogging og lesing til særemne isteden, noe som egentlig er ganske greit. Jeg skriver om kvinnerollen i bøkene "Det som ventet meg" og "Tusen strålende soler", kontra kvinnerollen i norske tekster på samme tid. Gleder meg til å bli ferdig, men først må jeg lese ferdig bøkene og lese meg opp på kvinnerollen i Norge på den samme tiden. Heldigvis skal ikke oppgaven leveres før om to uker, så jeg har litt tid igjen. Ønsk meg lykke til! 



Her er altså et bilde av meg og mine usynlige vipper, har riktig nok ikke på meg mascara, men likevel.
Gleder meg masse til å få de fikset! ♥

Maren Bjørkli

Search

Bloggdesign

hits