• 27.11.2015, 14:47

Today´s details


God dag skjønne leser! ♥

Denne helgen blir en festhelg, selv om jeg skulle ønske at det var en leksehelg. I dag skal jeg jobbe, og så rett i brusdag etterpå. I morgen skal jeg jobbe, så skal jeg på julebord. Og på søndag skal vi feire bursdagen til broren min som blir 14år på tirsdag. Det blir en utrolig sosial helg, med masse som skjer hele tiden. Jeg får bare bite tennene sammen og jobbe med skole når jeg har tid. 

I dag har jeg bare fikset meg, og tatt noen kjappe bilder til bloggen. Har planlagt bursdagsantrekk som jeg kan ha under uniformen, that´s a first! Og i skrivende stund lakker jeg neglene sølv glitrete for å matche antrekket, og hører på julemusikk. Det er litt tidlig enda om du spør meg, men jeg fikk en trang til jul med Michael Bublé da jeg satt og sminket meg. Herregud, jeg får alltid julestemning for tidlig også er jeg lei når julen kommer.

Nå skal jeg lese til særemne i noen timer, før jeg skal ned til byen og kjøpe bursdagsgave til venninnen min og jobbe. Heldigvis jobber jeg på senteret, så da er det kort vei fra shopping til jobb. Hva skal du i helgen? ♥

 

Neglelakk fra ciaté i fargen fit for a queen // ring fra hm // klokke fra Daniel Wellington


 

Vi snakkes i morgen fininger, skal få til et design innlegg i hvertfall ♥ Så det er bare å følge med hvis du vil vite hvordan du lager kategori og arkiv knappene som jeg har i sidemenyen!

 

  • 26.11.2015, 18:15

Hvordan få instagram på bloggen?

  • Categori: DIY

God kveld! ♥

Jeg fikser ofte småting på bloggen hele tiden, og jeg har derfor bestemt meg for å dele hvordan jeg gjør det for hver gang. Fordi da får jeg et blogginnlegg å publisere, og jeg kan kanskje hjelpe noen på en enkel måte å fikse sitt eget design. 

I dag skal jeg lære dere hvordan å få lagt inn Instagram i sidemenyen på en enkel måte. Det er enklere enn de fleste andre måter å gjøre det på, men den linker desverre ikke direkte til instagram kontoen din. Kan legge ut en slik DIY senere, men denne måten er så enkel og fort gjort at alle kan klare det.

Gå inn på denne lenken: HER! og lag ditt eget design. Det er veldig lett, det eneste du må tenke på er at bildene ikke overskrider tykkelsen på sidemenyen din. Jeg har to bilder i bredden på 70px med ramme på 5px, lengden trenger du ikke bekymre deg over. Det går så raskt at du kan teste flere ganger for å se om du synes det blir fint. 

Når du har koden din så limer du den inn i maleren til designet i bloggen, lim den i kodene til sidemenyen der du ønsker den. Jeg har den under kategorier og arkiv kodene, og da havner den under kategori og arkiv på bloggen også.

Håper dette hjalp deg litt, hvis det er noe du lurer på er det bare å legge igjen en kommentar! ♥

  • 26.11.2015, 14:53

"verdensproblemer"


I dag har jeg løst verdensproblemer, føles det som. Eller rettere sagt så føltes det ut som at min verden raste sammen, og at jeg måtte fikse det. Det ble masse surr og frem og tilbake, men det ordnet seg heldigvis etter hvert. Det værste er at alle som fikk høre om dette "problemet" synes jeg var teit eller lo av meg, og jeg forstår det nå som jeg tenker over det. 

Jeg hadde time i dag for å fikse vippene mine, altså ta extentions. Jeg har gledet meg i to uker til dette, helt siden jeg bestillte timen, og i dag på skolen fikk jeg melding om at flotte Ann som setter vippe extentions er syk. Verden gikk under, jeg begynte nesten å gråte. Herregud liksom! Er det mulig! Jeg føler meg så teit som synes dette var så ille, men akkurat der og da føltes det som om alt gikk under. Etter mye om og men fikk jeg nye time på mandag allerede, og da var jo egentlig problemet løst. Men likevel satt den triste følelsen igjen i meg, og jeg klaget til alle jeg møtte. Jeg er så teit.. 

Nå er i hvertfall timen fikset, og jeg håper Ann blir frisk til mandag for å fikse vippene mine! Ønsker ikke å gå igjennom dette enda en gang, fordi jeg føler meg så utrolig teit at det er ikke mulig. Har noen av dere noen gang følt det slik over det minste problemet ever? ♥ 

Dagens planer ble satt av til litt blogging og lesing til særemne isteden, noe som egentlig er ganske greit. Jeg skriver om kvinnerollen i bøkene "Det som ventet meg" og "Tusen strålende soler", kontra kvinnerollen i norske tekster på samme tid. Gleder meg til å bli ferdig, men først må jeg lese ferdig bøkene og lese meg opp på kvinnerollen i Norge på den samme tiden. Heldigvis skal ikke oppgaven leveres før om to uker, så jeg har litt tid igjen. Ønsk meg lykke til! 



Her er altså et bilde av meg og mine usynlige vipper, har riktig nok ikke på meg mascara, men likevel.
Gleder meg masse til å få de fikset! ♥

  • 25.11.2015, 18:00

Jeg har levd med vold i hjemmet


I dag deler jeg et blogginnlegg som jeg har jobbet lenge med, helt siden før sommerferien. Jeg har jobbet lenge med det fordi det satt veldig langt inne for meg å dele dette, det måtte mange tårer til og mye forberedelser for å kunne klare å trykke publiser. Jeg har brukt lang tid på å formulere meg, og håper jeg har formulert meg slik at alle forstår. Jeg har valgt å stenge kommentarfeltet i denne blogposten, fordi jeg ikke orker å få noen kommentarer på dette temaet. Hvis det er noe du virkelig ønsker å dele med meg, så er det fullt mulig å sende meg en mail om det likevel. Vi må støtte hverandre og stå sammen! ♥


Jeg har levd med vold i hjemmet, jeg har levd med psykisk vold. Jeg har vært vitne til psykisk vold av andre, og helt siden barndommen psykisk og fysisk vold av moren min. Jeg var vitne til at moren min ble kalt feit, hore, støgga og mange andre ting, og jeg kunne ofte høre slagene henne fikk og brølingen fra faren min om kveldene. Det første jeg husker av dette var at faren min var forbanna for småting, og at jeg ble sendt på rommet mitt i flere timer, opptil et døgn av gangen. Jeg husker godt en gang jeg åpnet en kjeks pakke for min 3 år gamle bror, som selvfølgelig trodde jeg skulle ta den fra han, og derfor ble jeg sendt på rommet til morgenen etter uten middag og uten kveldsmat. Jeg husker mamma snek seg inn på rommet mitt med kald macaroni med litt ost og vann til meg for at jeg ikke skulle få mageknip, men det var allerede for sent. Jeg husker hun prøvde å gjøre alt for at han skulle slippe meg ut, men det ville han ikke.

Det ble værre med årene, jeg listet meg rundt i huset, var redd for å si noe galt, var redd for å ta meg mat uten å spørre først, var redd for å ha med noen hjem. Jeg fikk høre hver eneste dag at vi var feite, at broren min var feit og at mammaen min var ei horeku. Jeg hatet faren min allerede i sjette klasse, men levde fortsatt på de fine stundene. Og det er det man gjør, man lever så utrolig lenge på de fine stundene og sier til seg selv "det skjer ikke igjen vetdu" og "dette var siste gangen". Han lovte oss at det var den siste gangen.

Jeg hadde aldri med meg noen hjem, i så fall var det et engangstilfelle. Den eneste venninnen jeg hadde med meg hjem var Hanna, og vi satt oss alltid ute i gangen i blokka vi bodde i. Hun visste godt om situasjonen min, jeg kunne ikke sjule noe for henne. Første gangen hun var med meg hjem var han sørpe drita, og han prøvde å dytte meg ned trappa fordi jeg var "frekk i kjeften". Men jeg var 12-13 år, og trodde jeg var kul. Det var aldri noe jeg gjorde igjen! Hanna var den jeg kunne ringe til, hun var den jeg kunne rømme til hvis det var noe, hun var den jeg bodde hos i flere uker av gangen hver gang det hadde skjedd noe. Hun var min klippe, min aller beste venninne!

Etter hvert som årene gikk ble situasjonen verre, det gikk i sirkler. Vi begynte å lære oss tegnene på at det snart smalt, og ventet i en vond og rivende spenning. Jeg gruet meg for å dra hjem, og jeg kunne se så utrolig godt når han snart klikka i vinkel for at det lå en smule på benken, eller noen sa et feil ord eller forsynte seg en gang for mye med middag. Den første gangen jeg ringte til politiet var jeg redd, jeg skalv over hele kroppen og jeg hylte i telefonen. Politiet kom raskt, og de halp oss veldig, føltes det som. Jeg ba mamma om å skille seg fra han, som jeg hadde gjort utallige ganger selv. Vi var igjennom den tøffeste helgen i mitt liv, og likevel virket alt som normalt på mandagen. Jeg tilga aldri faren min for dette. Jeg har ikke snakket med han siden, selv om vi levde i det samme huset lenge etter hendelsen.

Jeg bodde hos Hanna i en og en halv uke etter hendelsen, men måtte flytte hjem igjen etter hvert. Det tok lang tid før jeg sa noe som helst til han, og helt siden den gangen sa jeg aldri noe mer enn det som var nødvendig for å svare på det som ble spurt om. Jeg husker at faren min sa han var lei seg og lurte på hvorfor jeg alltid gikk ned på rommet mitt når han kom hjem. Det gikk litt over et halvt år før det virkelig smalt. Jeg har ikke sett faren min etter dette, annet enn i retten. Jeg øsnker aldri å møte han igjen under noen omstendigheter. Rettssaken er fortsatt ikke over, den blir tatt til lagmannsretten i 2016, og forhåpentligvis ender reisen der.

Jeg har levd store deler av livet mitt på tærne, og redd for å si noe feil. Jeg følte i mange år at jeg aldri ble trodd, fordi mannen som er et monster på innsiden er så utrolig snill og grei på utsiden. Etter den skumleste og værste natten i mitt liv, hvor jeg konstant fryktet for familien min sine liv, følte jeg meg ikke trodd, jeg følte meg tråkket på av alle som skulle "hjelpe". Først da dommen fra tingretten kom følte jeg meg trodd, jeg følte at det værste tiden i livet mitt var over. Jeg tok feil. Den værste delen av livet mitt er fortsatt gående, og den kommer til å være gående i så utrolig mange år. Heldigvis for meg kommer monsteret i denne snille og greie mannen ut så fort han ikke får viljen sin, hvis ikke det skjedde tror jeg aldri at jeg hadde blitt trodd.

Det handler ikke om hvor mye du skal tåle, men hvor lite. Og hvis du føler at noe ikke er greit,
så er det ikke greit! Hva enn du føler så er det riktig for deg, ingen har lov til å si følelsene dine i mot!
Du må sette dine egne grenser! ♥

  • 25.11.2015, 16:15

På´n igjen!


I det siste har ofte tenkt "dette hadde vært er bra blogginnlegg", og nå er jeg lei av å ha tanken uten å kunne gjøre noe med den! Så derfor har jeg igjen startet opp bloggen. Jeg har et veldig turbulent forhold til bloggen, og derfor regener jeg egentlig med at denne perioden er over til jul. Men akkurat nå hadde jeg veldig lyst, så hvorfor ikke??

Det har egentlig ikke skjedd så mye siden sist, altså før sommerferien! Jeg hadde sommerferie med en uke på Gran Canaria og masse jobbing, etter sommerferien har jeg egentlig bare jobbet med skole, vært på jobb og spist. Jeg har fått lappen, jeg jobber fortsatt på det samme stedet som alltid, jeg bor fortsatt hjemme hos mamma og jeg har fortsatt den samme kjærtsen som sist. Det er vel egentlig livet mitt, så nå vet dere alt for å kunne følge med videre! ♥

Jeg har akkurat kommet hjem fra skolen, slutter etter det blir mørkt omtrent.. Det er utrolig kjipt! Heldigvis er det kun på onsdager. Jeg gjorde det jeg alltid pleier å gjøre etter skolen, lufte hundene, gå på do og fyre i ovnen. Og akkurat som alle andre dager så soter jeg til hele genseren min når jeg gjør det. Det er så sinnsykt irriterende og typisk, i hvertfall i dag som jeg har på med en lys rosa genser.. Ikkenoe antrekksbilder i dag nei!

Men ihvertfall, jeg ser frem til bloggingen igjen, og gleder meg til å dele det jeg har på hjertet her ♥

-BNygPJ3Ml9txiFuJ3OS

Bilder fra instagram, dere kan følge meg på @marenthjomoe!
Maren Bjørkli

Search

Bloggdesign

hits